"THE BASEMENT BRATS - 'Blast-Off' EP
This Norwegian band play fast bubblegum punk in the vein of recent LURKERS,
but fortunately less slick. Six songs, and they're ravers with good songwriting.
Excellent."
(MC, Maximum Rock'n'Roll, December 1993)
Puls (nr. 12-1994) skrev om denne anmeldelsen: "BASEMENT BRATS høster ikke all verdens bra kritikk i Maximum Rock'n'Roll for sin 7"EP (That's Entertainment) fra i fjor høst, men er likevel å finne på fire playlister." (Hva regner Puls som "bra"?!?)
"THE BASEMENT BRATS - 6-song EP (That's Entertainment)
Here are six songs not on their album (also reviewed in this issue) that
are simply bursting with irresistibly poppy hooks delivered at warp speed.
Picture "Rocket To Russia" era Ramones playing twice as fast
and you'll get the picture. I don't want to keep repeating myself, so suffice
to say that every nive thing I said about the album goes as well here."
(The Platterpuss, Foster Child #18)
"BASEMENT BRATS
Entotrefir! Heyhey ouærææÆÆÆÆÆ
ÆÆÆÆÆÆÆHhhhhh.... Med følgende
megetsigende tekststrofe sparket Halden-bandet The Basement Brats igang
sin releasekonsert sist lørdag. Scenen var for anledningen den T-banelignende
korridoren utenfor den relativt nyåna platesjappa Wild Mind i Oslo,
og akustikken var som ventet upåklagelig. Seansen markerte slippet
av "Blast Off", bandets første langspill-single(!!). Siden
plate-etiketten bærer navnet That's Entertainment (MuDi), sier det
seg selv at de følger i fotspora til andre norske garagepunkere
som Lust-O-Rama, Cosmic Dropouts, Peau De Peche osv. På skiva skriker
bandet overbevisende, og konserten sist lørdag viste at bandet også
kan sitt hulemannsskrik i naturlig utfoldelse, ilagt brunstbrøl
og ulykkelige kjærlighetserklæringer - innpakket i drivende,
lettfattelig og rytmebefengt rock'n punk. Forøvrig var bandet uniformert
i grønne t-skjorter av en slik nyanse at hvis skaperne av Hulken
hadde sett dem, hadde superhelten garantert fått nytt uttykk. Barsk
er vel ordet, og såvel kommende konserter som "Blast Off"
er hermed anbefalt."
(Mode, Puls nr 9-1993)
"Haldens svar på Devil Dogs? Basement Brats' EP (That's
Entertainment) bruker gamle Ramones-riff parra med forrykende ungdommelig
energi, og er uten ambisjoner om å revolusjonere noe som helst. Trivelig."
(Øyvind Ihlen, BEAT nr 9-1993)
"THE BASEMENT BRATS - Tales From The Basement (Screaming Apple)
Fans of melodic punk that's equal parts poppy teenage adolescent lust and
aggressive, snotty pissed-off energy will absolutely flip over this. Ten
short, sweet and to-the-point buzzsaw pop songs on a 12-inch 45, the production
is red-hot, the tempos are super fast, the guitars are loud and the catchy
hooks and choruses are plentiful. I can't list the standout tracks 'cause
all 10 songs are just so fuckin' incredible that it's impossible to pick
out only a few. If you like bands like the Devil Dogs or the Vacant Lot,
you just gotta go for this in a big way."
(The Platterpuss, Foster Child #18)
"THE BASEMENT BRATS - Tales From The Basement (Screaming Apple)
The Basement Brats fra Halden debuterer i tolvtommersformat med en ti-spors
sak i Tyskland. Hard, rå og gnistrende power-pop fra begynnelse til
slutt. Kjappe låter, neppe noen over to minutter, uten at det gjør
noe. Det er ikke alltid lengden som teller! Nydelig omslag også,
ingen sanne venner av high-energy american styled gitar-pop kan leve uten
denne."
(Willy B, Rock Furore nr. 27 (4-1994))
"Ellers er det et veritabelt ras av utgivelser med norske band
på det tyske selskapet Screaming Apple. I første rekke dreier
det seg om Halden-orkesteret The Basement Brats. Tales From The
Basement har ti låter i landskapet poppønk. Alle triks
og klisjeer benyttes, men med tilstrekkelig ungdommelig fandenivoldskhet
til at det blir artig. Mest vellykka er de lynkjappe pønkrock-låtene
på side en (vi snakker fortsatt vinyl, må vite)."
(Øyvind Ihlen, BEAT nr. 8-1994)
The Basement Brats første vinylplate, "Blast off", ble ikke sluppet ned fra en heisekran med presse, pomp og prakt. Den ble syklet rundt i nærmiljøet av frontfigur og vokalist Magnum på mamma Lisas eldre pikesykkel uten gir.
Han kunne ofte sees stående utenfor en av byens plateforretninger, mens han ropte: "Trenger dere flere ex.?". Det gjorde de tydeligvis, platas førsteopplag er forlengst utsolgt. Ifølge overnevnte popartist ble skivene formelig revet ut av sideveska på sykkeln, mens han syklet.
Damer og biler
I disse dager foreligger oppfølgeren, "Tales From The Basement" (Screaming Apple Records). På vinyl selvfølgelig. Ti vinylinnspilte låter gjort på fire dager i studio til Doc. Kai Andersen.
Fortsatt går det i rasende fart. Det vil si energisk 70-talls aktig rockpunk à la Stiff Little Fingers og Johnny Thunders Heartbreakers. Men samtidig har det sneket seg inn en posjon sekstitall. Det kommer best til uttrykk i låtene til Egil Pinås som inneholder nydelige og følsomme melodilinjer i røff innpakning. Tekstene er fullstendig frie for pretensiøse og ofte pateiske følelsesbeskrivelser, og handler om det som virkelig betyr noe her i verden; damer og biler.
Popcornrock
Omslaget er verdt kjøpesummen alene. Her er de glade musikanter plassert i en flammelakkert '56 Cadillac Cab. på vei ut i verdensrommet. Bildet er foreviget i det de bryter atmosfæren i et gult, rødt og hvitt flammehav, mens fire nydelige og vektøse astronautsnlleer vinker og smiler søtt - og mens The Basement Brats braser forbi. The Basement Brats i verdensrommet; for et paradoks.
Et mer gjennomført produkt kan man lete lenge etter. Vi oppfordrer alle med sans for B-kultur om å handle. Denne skiva vil få stor samleverdi. Vi bedriver ikke terningkast, det er for "infantiel tullinger". Vi bare konstaterer at The Basement Brats er det beste popcornrockorkesteret i kongeriket Norge."
(Håkon Ohlgren, Halden Arbeiderblad 05.08.94)
DIVERSE ARTISTER - R.Ø.L.P. Live Halden Studentkro 92-94 (4H)
Pikke, pule, rompe, fitte, tiss, bæsj, naken. Gøy å
være student!"
(Kjell Henning Troldsaas, Puls 1995)
Horer, dop og brennevin
Diverse band - "R.Ø.L.P. - Live At Halden Studentkro 92-94"
CD
R.Ø.L.P. er et arrangement som finner sted to ganger i året
på Halden studentkro, der diverse band spiller for fulle Haldenstudenter.
Alle har vel en mer eller mindre klar oppfatning om hva som ligger i uttrykket
rølp, og denne CDen gjør ikke skam på noen av dem.
Her går det i særdeles dårlig og skranglete punk og rock
'n' roll med tekster om fordudt sex og hard fyll (en av sangene heter til
og med "Horer, Dop og Brennevin"!). Band som "The Gunnar
Si AT Du Er Homo", "Bonnen Rolls Brennevinstrio" og "Sissels
Of Mercy" gir til beste (?) sanger som "Morrabrød",
"Pilsmaskin" og "Campe på Klitt".
- Det håndfaste beviset på at studenter aldri blir voksne,
heter det i skrivet som følger med skiva. Og det er da heller ikke
akkurat intellektuell og subtil humor som presenteres her. Men et par spor
er faktisk litt morsomme, som når "The Gunnar...." synger
om Postmann Pat som forsover seg etter å ha vært på utdrikningslag
hos noen homofile venner av seg (kan det være Pastor Timms?). Pat
leverer posten alt for seint, og utløser med det 3. verdenskrig.
Populariteten hans daler raskt, og karriéren i Barne-TV er definitivt
over. Ellers er humoren av type Herodes Falsk på en særdeles
dårlig dag.
På coveret står det:
- Et produkt av homo-sapiens trang til å hive øl på
hverandre og synge stygge ord i kor. Spill den drithøyt og ikke
uten en pilsner innen rekkevidde.
For oss som mangler denne mystiske trangen, kan nok én pilsner være
ni for få. - Vegard Enlid" (Vegard Enlid, Under Dusken nr.
4-1995)
The Basement Brats er ikke det første Østfold-bandet med klarer røtter i sekstitallets garasjeetasjer.
Denne gangen er det Halden som er byen, og bandet smykker seg fra før med å være det siste som fikk gravert en vinylskive i Norge ("Tales from the Basement"). /P>
Uansett er "The Bratbeat" kjapp og poppa, med lettfattelige hjerte/smerte-låter og refreng som aldri svikter i svingene. Vitaminmessig sett er det tøft nok, selv om de ikke akkurat velter platehylla med øset sitt. Med mindre vorspielet utvikler seg til å bli hovedfesten, da..."
(Mode Steinkjer, Dagbladet 3. april 1996)
Those of you who have been reading my reviews for the past few years won't be surprised to see this one in here. Simply put, my favorite rock and roll band in the world. Why? Are they better than anyone else? Naw, not in a technical sense... but there's an energy and spirit factor that's way off the gauge. This release isn't quite as hot as Curse Of The Brats, but that one didn't get released until this month, so it wasn't in the running. It's a personal thing, I admit, but I'd put the Brats' weakest recording on this list above anyone elses strongest.
(DJ Johnson, Cosmik Writers' Top 5 records of 1996, Cosmik Debris December 1996)
"THE KWYET KINGS: Talking On The Phone
THE BASEMENT BRATS: Shining Down
Det sprell ferske mini-selskapet Sneakers åpner med to vinylbiter
av imponerende gjennomført karakter. Omslagene gir et helt korrekt
inntrykk: Her skal 60-tallets garasje-pop dyrkes til minste detalj. The
Kwyet Kings er anført av den kontroversielle Arne Thelin, og er
power-pop i bøtter og kar. The Basement Brats driver med noe av
det samme, men har litt mer av en punk-feeling i det de driver med. Det
bandene har til felles er en nesgrus kjærlighet til det de driver
med, noe som resulterer i en energisk fremføring, samt god sans
for enkle, fengende melodier. Vanskelig å mislike, men ikke akkurat
noe stort skritt for menneskeheten."
(Thomas Talseth, Puls Furore nr. 29-1996)
Ever loved a band so much that you just about went crazy waiting for their next album to come out? A band whose music can pull you up out of any bad mood or deep depression, invigorating your soul and forcing your feet to stomp in time? Sure you do. Well, I HOPE you do. Anyway, this is mine.
This release was supposed to be just around the corner when I interviewed Ole "Magnum" Olsen, the Brats former vocalist, in August of 1995. Luckily, he sent me a cassette with all of the songs on it, but you know how it is. It's a cassette, man. I waited. And I waited... for well over a year. But today, it has finally arrived. 25 fast and furious melodic punk/pop tunes delivered by a band with a unique sound and energy.
The festivities begin with "Monster," a cover of a song originally done by their Halden, Norway compatriots, Front Page. During a break where it's suddenly just a guitar and vocal, Magnum personalizes it by singing "when the Brats are singin' out of tune." Track four is also a cover: The Young Lords' "Big Burden," totally Braticated and energized by the harmony vocals and twin guitar attack. The rest is pure original Brat mayhem, highlighted by great tunes like "Can't Get You Back," "Stay Away From My Girl," "Bad Baby," "Sucker," "Fed Up," and "Weird Boy." You show me a bad song on this disc and I'll explain why you wouldn't know great rock and roll if it bit you on the ass. (1+2 Records: Clean Nishi-shinjuku, Nishi-shinjuku 7-5-6, Shinjuku-ku, Tokyo 160 Japan. Distributed by Get Hip Records: call for information - 412-231-4766 or FAX 412-231-4777.)
(DJ Johnson, Cosmik Debris December 1996)
"THE BASEMENT BRATS
Tre befriende korte låter får vi fra dette Halden-bandet, som
definitivt spiller noe i retning surf-punk. Tett, kjapt, samspilt og ikke
for langt Disse gutta har skjønt det. Her er det sving på
sakene! Riktignok rapper de tette pølser i øst og vest, og
synger i vet om sommer, sol, strand og alt det der, but isn't that what
it's all about?
De to første låtene er prega av litt for lav vokal og gjør
at de mangler det lille ekstra som kunne ha løfta låtene enda
et hakk. Tredje låt åpner morsomt med oi-oia koring og skiller
seg ut fra e to andre med litt roligere trommepartier. Sistnevnte låt
er min favoritt, selv om vokalisten, som lyder det noe keyboard-heavy betonte
navnet Magnum (sic!), høres ut som Johnny Rotten. Vokalen kommer
i det minste til sin rett. The Basement Brats har tydeligvis forlengst
utpekt seg selv som høyt hevet over alle andre Haldenband. Det er
ikke jeg den rette til å uttale meg om, men tillater meg å
si at dette bandet slett ikke er dårlig. Tvert i mot."
(Katrine Johansen, Rock Furore nr. 14 (1-1992))
"Forrige gang vi omtalte Halden-gruppa BASEMENT BRATS i
PULS, var i denne spalta rett før jul i 1991. Nå har bandet
kommet med en ny demo, som i likhet med den forrige er innenfor surf-pønk-sjangeren.
Det er rått og har masse sinte gitarer samtidig som det er melodisk
og allsangvennlig. Det som skiller denne kassetten mest fra den forrige
er at bandet har blitt litt mer samspilt og litt mindre skranglete. Basement
Brats er et band det bestandig vil være morsomt å få
demoer fra."
(Kjell Henning Troldsaas, Puls nr. 8-1992)
"GJENNOM NÅLØYET: BASEMENT BRATS
Demoen begynner forrykende med "Girl Of Mine", en låt hvor
bandet har hentet inspirasjon fra The Undertones. Låten er rett og
slett glimrende, og lover godt for bandets framtid. De tre andre er forsåvidt
også meget velspilte, men dise befinner seg mer i garasjerock-land.
Alt i alt en svært sterk demo som oser av trøkk og fart, selv
om undertegnedes forkjærlighet for førstelåta, nok overskygger
de andre låtenes kvaliteter."
(Stig Jakobsen, Rock Furore nr. 16 (3-1992))
"GJENNOM NÅLØYET: BASEMENT BRATS
Sjokkerende bra! Fire låter på denne demoen, innspilt og mikset
første mars i år.
Basement Brats er fra Halden, og et slags minste felles multiplum for musikken
her må være sekstitalls-garasje-Ramones-pop. Bandet har alt
som skal til, spilleglede, fantasi, energi og mer enn et hint av melodier
her og der. Basement Brats schmocker de aller fleste alle band langt inn
i drømmeland. Måtte de bare fikse det når det blir alvor
også!"
(Willy B, Rock Furore nr 19 (2-1993))
Denne "demoen" var egentlig fire av de seks låtene som dukka opp på "Blast-Off"...
Back to the Contents.